Anken kort fortalt
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har anket saken som omhandler at staten har tillatt dumping av opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Her er de juridiske hovedpunktene i Fjordsøksmålet under behandlingen i Borgarting lagmannsrett.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at Klima- og miljødepartementets tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden, samt driftskonsesjonen utstedt av Nærings- og fiskeridepartementet som baserer seg på utslippstillatelsen, er et klart brudd med EUs vanndirektiv.
Saken ble behandlet i Oslo tingrett høsten 2023. Dommen kom 10. januar 2024, der staten ble frifunnet og miljøorganisasjonene ble idømt å betale 1,4 millioner kroner av statens sakskostnader. 12. februar 2024 anket miljøorganisasjonene saken videre til lagmannsretten. Rettssaken vil foregå i Borgarting lagmannsrett, 10.-12. juni 2025 .
Formålet med søksmålet
Formålet med dette søksmålet er å hindre deponering av gruveavfall i Førdefjorden. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil, som for tingretten, nedlegge felles påstand om at de statlige tillatelsene til gruvevirksomhet basert på omfattende sjødeponering er ugyldige.
Dersom organisasjonene gis medhold, vil det måtte stilles andre krav til en eventuell gruvevirksomhet i dette området. Det er mulig å utvinne de verdifulle mineralene uten å sette fjordens økosystem og andre næringsinteresser i spill.
I anken er søksmålet avgrenset til å handle om brudd på vanndirektivets forbud mot å forurense vannressurser. Ettersom stridsspørsmålet i søksmålet omhandler tolkningen av et EU-direktiv som er en del av EØS-avtalen, har saken også vært til behandling i EFTA-domstolen.
Uriktig forståelse
Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EUs vanndirektiv. Forvaltningen har oversett at vanndirektivet, som Norge er forpliktet til å etterleve, oppstiller strengere krav enn det som følger av de generelle reglene i forurensingsloven.
Den økologiske tilstanden i ytre del av Førdefjorden er i dag klassifisert som god. I utslippstillatelsen er det lagt til grunn at sjødeponering vil «medføre at vannforekomstens økologiske tilstand forringes til dårlig kvalitet».
Vanndirektivet oppstiller et generelt forbud mot slik forringelse av vannkvaliteten og angir hvilke vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gjøres unntak.
Et av vilkårene i vanndirektivet er at tiltaket må være nødvendig på grunn av «overriding public interest». Da utslippstillatelsen ble gitt, var statens begrunnelse at økonomiske hensyn ved gruvedriften, slik som inntekter til eiere, ansatte og det offentlige, var god nok grunn til å defineres som «overriding public interest». Miljøorganisasjonene har hele tiden ment at statens tolkning er feil.
Lovise T. Rannekleiv«Hensikten med EUs vanndirektiv er å gi fjorder, vann og elver beskyttelse mot forurensning. Hvis gruvedumping i Førdefjorden skal være tillatt, er det knapt noen grense for hvilke miljøødeleggende virksomheter man kan si ja til. Derfor kan ikke dommen fra Oslo tingrett bli stående.»
– Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom
Støtte fra EU-kommisjonen og ESA
I forbindelse med behandlingen av saken i EFTA-domstolen, har EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kommet med uttalelser. I uttalelsene kommer det frem at de støtter miljøorganisasjonene i at hverken hensynet til privat fortjeneste, skatteinntekter eller arbeidstageres inntekter faller inn under vanndirektivets krav.
Medhold i EFTA-domstolen
Dommen fra EFTA-domstolen kom 5. mars 2025. Den slår fast at økonomiske hensyn ikke er grunn god nok til å tillate forurensning av en fjord som Førdefjorden. Domstolen har konsekvent oversatt «overriding public interest» til «tvingende allmenne hensyn» i den norske oversettelsen av dommen.
EFTA-domstolen gir oss medhold på følgende punkter:
- Inntekter som genereres fra virksomheten, herunder for ansatte, aksjonærer eller det offentlige gjennom skatteinntekter, kan ikke anses å utgjøre et tvingende allment hensyn.
- Generering av sysselsettingsvirkninger er i seg selv ikke tilstrekkelig til å utgjøre et tvingende allment hensyn.
- Bidrag til å sikre den globale forsyningen av kritiske råvarer oppfyller ikke kriteriet for å utgjøre et tvingende allment hensyn.
I tillegg fastslår domstolen følgende:
- Hensyn knyttet til den sosiale og økonomiske situasjonen i et bestemt område, som opplever betydelig fraflytting og sosial nød, kan være relevant.
- Bidrag til forsyningssikkerheten eller forsyningen av kritiske råvarer i EØS kan være relevant.
Dommen er en rådgivende uttalelse og ikke juridisk bindende, men den må tillegges stor vekt når Fjordsøksmålet skal opp til behandling i Borgarting lagmannsrett i juni i år.
«Dette viser at vi hadde god grunn til å ta denne saken til EFTA-domstolen. Staten brøt vanndirektivet da tillatelsen til gruvedumping ble gitt, og tingrettens dom bygger på den samme uriktige tolkningen. Nå forventer vi at lagmannsretten retter opp denne feilen og kjenner tillatelsen ugyldig.»
– Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
Forklaringer
EFTA-domstolen
EFTA-domstolen er en overnasjonal domstol for EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein. Den skal blant annet behandle spørsmål fra nasjonale domstoler om tolkning av lover og regler som er tilknyttet EØS-avtalen, slik vanndirektivet er.
EUs vanndirektiv
EUs rammedirektiv for vann er et av de viktigste miljødirektivene i EU, og regulerer vannforvaltningen i medlemslandene. Direktivet ble en del av EØS-avtalen og implementert i norsk rett i 2007.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
ESA overvåker at EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge etterlever sine forpliktelser i EØS-avtalen.
EU-kommisjonen
EU-kommisjonen er et styringsorgan i EU som består av kommissærer fra hvert EU-land, ledet av en president. Kommisjonen foreslår lover, håndhever EUs lovgivning, administrerer EUs politikk og budsjett og representerer EU internasjonalt.
