Rettssaken gikk i Oslo tingrett fra 18. september til 4. oktober. På denne siden har vi oppsummert hva som skjedde dag for dag, og samlet nyttige dokumenter fra rettssaken.

Dag 10 – 4. oktober

På rettssakens siste dag var det tid for saksøktes prosedyre. Statens advokater gikk gjennom hele saken og fremla statens syn på anførslene fra saksøkerne Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

Spørsmålet om hvorvidt tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden bryter med vannforskriften og EUs vannrammedirektiv står sentralt i saken. Hvis det skal tillates en slik forringelse av vannkvaliteten i fjorden, må tiltaket være av såkalt «overriding public interest», eller overordnede samfunnshensyn. Saksøkerne mener at utvinning av rutil i Engebøfjellet ikke faller inn under dette vilkåret. Staten er ikke enig, og gikk gjennom sine beviser for å understøtte sitt syn. Det ble brukt mye tid på dette punktet, og statens advokater refererte blant annet fra en sak fra EU-domstolen, brev fra ESA og norske myndigheters behandling av Nordic Minings prosjekt.

Det ble også viet en del tid til saksøkernes anførsel om at kravet om godkjent avfallshåndteringsplan ikke er oppfylt. Selv om utslippstillatelsen ble gitt i 2015, ble avfallshåndteringsplanen først godkjent sommeren 2023. Det bryter med avfallsforskriften og mineralavfallsdirektivet, mener saksøkerne. En slik plan må være godkjent før utslippstillatelse kan gis. Videre har saksøkerne påpekt en rekke feil ved saksbehandlingen. Staten på sin side argumenterte for at det er tilstrekkelig at en slik plan foreligger før deponeringen av gruveavfall starter og tilbakeviste anførslene om saksbandlingsfeil og mangler i avfallshåndteringsplanen.

Saksøkerne har gjennom de to foregående ukene ført vitner og bevis for hvordan dumpingen av gruveavfall vil skade livet i Førdefjorden og at partikler fra sjødeponiet kan bli spredd over store deler av fjorden, hvor de kan ramme det biologiske mangfoldet. Erfaringer fra Ranfjorden og Bøkfjorden, viser omfattende spredning av finmalte partikler over store avstander. I sin prosedyre hevdet staten at risikoen for miljøskade er tilstrekkelig utredet, og at miljøskadelig spredning utenfor deponiet ikke er sannsynliggjort.

Spørsmålet om det finnes alternativer til dagbrudd og sjødeponi har også vært et viktig tema i saken. Her mener saksøkerne at en driftsform uten sjødeponi skulle vært valgt eller utredet. Her har man blant annet henvist til gruveselskapet AMR, som har planer om utvinning av de samme mineralene i det samme fjellet, Engebøfjellet, helt uten deponering av gruveavfall. Statens advokater hevdet at det ikke var gjort feil i saksbehandlingen på dette punktet, og mente at det er urealistisk å drive uten deponering av gruveavfall i sjøen.

Behandlingen i Oslo tingrett ble avsluttet i dag, 4. oktober. Dom i saken er anslått å komme 10. november.  

Dag 9 – 3. oktober

Dette var dagen for saksøkernes prosedyre. Saksøkernes advokater viste til bevisførsel fra de foregående ukene og gjennomgikk sine argumenter for hvorfor vedtakene om utslippstillatelse og driftstillatelse til Nordic Minings gruveprosjekt er ugyldige.

Advokat Noss begynte med en innledning hvor han forklarte hvordan EØS-samarbeidet har bidratt til viktige endringer for norsk miljørett de siste årene gjennom implementeringen av EUs vanndirektiv og EUs mineralavfallsdirektiv. Han påpekte at dette ga begrensninger for forvaltningen, som den ikke hadde tatt innover seg da tillatelsene ble gitt.

Noss snakket også om at feil oversettelse av vanndirektivet til vannforskriften har ført til at vedtakene er bygget på feil vurderingsgrunnlag. Det er ikke en enkel kost/nytte-vurdering som skal legges til grunn, men krav om at prosjektet skal være av «overriding public interest» for at forvaltningen skal kunne godkjenne forurensning av fjorden. Vedtakene må kjennes ugyldige og sendes tilbake til forvaltningen for ny vurdering basert på riktig vurderingstema.

Advokat Høines prosederte at Nordic Mining sin utslippstillatelse fra 2016 ikke inneholdt en godkjent avfallshåndteringsplan. Dette er et klart brudd på mineralavfallsdirektivet og vedtaket bør derfor kjennes ugyldig. At Miljødirektoratet forsøkte å reparere dette ved å godkjenne avfallshåndteringsplan i 2023 er ikke tilstrekkelig. Her er det både saksbehandlingsfeil og innholdsmangel.

Advokat Noss prosederte at flere av prognosene om miljøkonsekvensene i utslippstillatelsen er uforsvarlige. Blant annet argumenterte han for at det mest sannsynlig vil skje en partikkelspredning i strid med vilkårene i tillatelsen, noe som vil kunne føre til en Fosen-lignende situasjon der et igangsatt prosjekt må stanses. Han argumenterte også for at sjødeponiet kan svekke omdømmet til norsk sjømat, samt føre til brudd på naturmangfoldloven § 5 ved at man ikke vil klare å ivareta flere viktige marine arter og deres genetiske mangfold på lang sikt.

Advokat Bjelland argumenterte for at utredningen av alternative driftsformer for gruveprosjektet har vært mangelfull. Dette er brudd på vannforskriften og utredningsplikten i forvaltningsloven. Bjelland argumenterte for at det blant annet gjennom vitneforklaringer har blitt vist at alternative driftsformer uten dagbrudd og sjødeponi er teknisk mulig, og at staten ikke vist at dette ville medført urimelige kostnader ei heller at det er umulig. Prosjektplanene endret seg i 2016, men det er ikke gjort nye vurderinger til tross for at alternativer har blitt påpekt til forvaltningen over flere år. Vedtaket om utslippstillatelse bygger på mangelfull utredning og uriktig faktum om nødvendigheten av sjødeponi, og bør derfor kjennes ugyldig.

Bjelland argumenterte også for at den gitte tillatelsen på utslipp av 170 millioner tonn har for stort omfang i forhold til hva som er beskrevet i avfallshåndteringsplanen (ca. 48 millioner tonn), og dermed strider med den skrittvise tilnærmingen som kreves etter vannforskriften.

Disposisjon for saksøkernes prosedyre kan du lese her, og her finner du hjelpedokumenter det ble vist til under prosedyren.

Dag 8 – 29. september

Rettssakens siste dag med vitneforklaringer var viet til statens vitner. Hilde Cecilie Trannum var første kvinne ut. Trannum er marinbiolog i NIVA og uttalte seg hovedsakelig om påvirkning av gruveavfall på sjøbunnsfauna.

Neste vitne var Mona Schanche, som fra 2008 til august 2023 jobbet i Nordic Mining, sist som direktør for ressurs og bærekraft. Gjennom å svare på spørsmål fra regjeringsadvokat Henrik Vaaler, snakket hun seg gjennom en presentasjon om Nordic Minings planlagte gruveprosjekt og kommentarer til Arctic Mineral Resources sine planer. Etterpå svarte hun på en rekke spørsmål fra saksøkernes advokater Asle Bjelland og Amund Noss.

Siste vitneforklaring i tingretten ble gjort av Harald Sørby fra Miljødirektoratet. Han er seksjonsleder for Industriseksjon 2, og har vært det helt siden saken om utslippstillatelse etter forurensningsloven kom til Miljødirektoratet på 2000-tallet. Han svarte først på spørsmål fra advokat Vaaler om Miljødirektoratets vurderinger generelt og konkret i saken. Deretter fikk han spørsmål fra advokat Noss blant annet relatert til vurderinger Miljødirektoratet hadde gjort etter naturmangfoldloven. Til slutt svarte han på spørsmål fra advokat Bjelland relatert til Miljødirektoratet vedtak om revidert utslippstillatelse i 2023 og om Miljødirektoratet vurderinger av alternative driftsformer.

Mandag er det pause i rettssaken, og tirsdag er det klart for saksøkernes prosedyre.

Dag 7 – 28. september

Etter en fridag var det atter klart for statens vitner i Oslo tingrett. Kenneth Nakken Angedal, daglig leder i Engebø Rutile and Garnet (ERG), var første mann i vitneboksen. ERG er et datterselskap av Nordic Mining, og har fått tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Angedal fortalte om det planlagte gruveprosjektet, her kan du se presentasjonen hans. Etter presentasjonen svarte Angedal på en rekke spørsmål fra regjeringsadvokat Karen Mellingen og deretter saksøkernes advokater Asle Bjelland og Amund Noss.

Etter Angedal kom Marte Kristoffersen fra Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF). Kristoffersen er seksjonsleder for mineralutvinning i direktoratet som forvalter minerallovene, og som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. DMF ga driftstillatelse til gruveselskapet i 2019. Kristoffersen svarte først på spørsmål fra statens advokat Mellingen, både generelle spørsmål om bergfaglige vurderinger og spesifikke spørsmål om den aktuelle tillatelsen. Til slutt svarte hun på spørsmål fra saksøkernes advokat Bjelland.

Staten hadde kalt inn nok et vitne fra Det norske veritas (DNV); økotoksikolog Line Sverdrup. Hun uttalte seg om miljørisiko ved spredning av nanopartikler. Hun gikk gjennom et notat hun hadde skrevet i 2014 (se hovedutdraget fra s. 4897), mens regjeringsadvokat Henrik Vaaler stilte spørsmål underveis. Etterpå svarte hun på oppfølgingsspørsmål fra saksøkernes advokat Noss.

Dagen ble avsluttet med Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms siste vitne, nemlig fiskeribiolog Terje van der Meeren fra Havforskningsinstituttet (HI). Han er seniorforsker ved Austevoll Forskningsstasjon med lang erfaring innen marin økologi. Van der Meeren gikk gjennom sin presentasjon, hvor han viste hvordan undersjøiske ras fra sjødeponi kan foregå og skade det marine livet. Han gikk gjennom negative effekter små steinpartikler kan ha på bl.a. fisk, svamper, koraller og dyreplankton, og forklarte hvordan et stort sjødeponi vil ta bunnen ut av et fjordøkosystem. Til slutt forklarte han hvorfor ny etablering av «naturlig» marint liv, dvs. et artsmangfold og liv som vil være upåvirket av gruveavfallet, vil ta flere hundre år.

Etter gjennomgangen svarte van der Meeren på en rekke oppfølgingsspørsmål fra regjeringsadvokatene.

Naturvernforbundet, Kjetil Grude Flekkøy

Dag 6 – 26. september

Dag 6, og over halvveis gjennom fjordsøksmålet. I Oslo tingrett startet dagen med vitneforklaring fra Tore Viana-Rønningen, daglig leder i Arctic Mineral Resources. Han er det andre vitnet fra gruveselskapet som mener det er mulig med gruvedrift uten sjødeponi i Førdefjorden. Han svarte på spørsmål fra både saksøkernes advokat Asle Bjelland og statens advokat Karen Mellingen. Mange av spørsmålene handlet om økonomi.

Videre var det nok et vitne for Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, nemlig Frode S. Arnesen fra Multiconsult. Han er sivilingeniør med hovedfag i geologi, og var med på å utarbeide mulighetsstudien til Arctic Mineral Resources (AMR). Saksøkernes advokat Asle Bjelland stilte ham en rekke spørsmål så han fikk uttalt seg om AMRs planlagte gruve, særlig når det gjaldt strukturen og planene for selve gruvedriften. AMR planlegger å ha hele driften under jord, til forskjell fra Nordic Mining som også skal bruke dagbrudd.

Dagens tredje og fjerde vitneforklaringer kom fra Mario Morales og Lisbeth Alnæs fra SINTEF. Også disse vitnene var oppnevnt av saksøkerne. De uttalte seg om en uavhengig vurdering de hadde gjort i august av tilbakefylling og anvendelse av avgangsmasser fra planlagt mineralutvinning i Engebøfjellet. Morales snakket om tekniske spørsmål knyttet til tilbakefyllingsmetoder, mens Alnæs snakket om avsetningsmuligheter for restmasser.

Dagens siste vitne, oppnevnt av staten, var Tor Jensen fra Det Norske Veritas (DNV). Han er marinbiolog og har erfaring med miljømessig risikostyring i prosjekter knyttet til olje, gass og gruver. Jensen gikk gjennom en presentasjon hvor han snakket om DNVs erfaringer fra sjødeponi i Frænfjorden og deres utredninger knyttet til Engebøprosjektet. Tema for hans vitneforklaring var hovedsakelig partikkelspredning og konsekvenser av sjødeponi på det marine livet. Etter presentasjonen stilte statens advokat Henrik Vaaler noen oppfølgingsspørsmål. Til sist stilte saksøkernes advokat Amund Noss noen spørsmål særlig knyttet til DNVs vurderinger knyttet til partikkelspredning.

Dag 5 – 25. september

Dag 5 og uke 2 av rettsaken startet med statens fortsettelse av sitt innledningsforedrag. Før helgen gikk de gjennom en lang rekke av utredninger som har vært i perioder fra 2007. Dette fortsatte de med på sin tredje dag med innledningsforedrag, nå videre etter 2016. Det pekes på tidligere tilrådinger fra ulike instanser, og klager på disse.
Perioden 2017 og frem til 2023 ble gjennomgått med fokus på driftskonsesjon og hvordan en avfallshåndteringsplan omsider ble utarbeidet og godkjent i juni 2023.

Så var tiden kommet for at Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen og Natur og Ungdom-leder Gina Gylver fikk holde sine partsinnlegg. De kan du lese her:

Etter lunsj var det vitneforklaring fra Havforskningsinstituttet ved Lars Asplin. Han jobber med fjord- og kystoseanografi samt miljøpåvirkning av havbruk. Det er verdt å merke seg at Asplin fra HI er saksøkernes vitne, og ikke staten sitt. Asplin gjennomgikk et notat fra august 2023 han selv hadde utarbeidet sammen med sin kollega Pål N. Sævik. Notatet omhandlet spredning av finpartikulært gruveavgangsmasse i Førdefjorden. Saksøkernes advokat Amund Noss stilte spørsmål underveis i gjennomgangen. Etter han hadde gått gjennom notatet stilte statens advokat Henrik Vaaler noen spørsmål.

Siste del av dagen var viet nok et vitne for Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, nemlig Knut Petter Netland fra Arctic Mineral Resources (AMR). Dette er gruveselskapet som i motsetning til Nordic Mining mener det er mulig med gruvedrift på Engebø uten sjødeponi. Netland er i dag prosjektutvikler for Titania AS, men var bergteknisk ansvarlig for AMR da de utviklet sin driftsplan. Saksøkernes advokat Asle Bjelland stilte Netland spørsmål knyttet til AMRs prosjekt, særlig hva gjelder driftsform og utforming. Til slutt svarte Netland på spørsmål fra statens advokat Karen Mellingen.

Dag 4 – 22. september

I dag fortsatte prosessfullmektig Henrik Vaaler fra Regjeringsadvokaten sitt innledningsforedrag. Han fullførte gårsdagens gjennomgang av tilleggsutredninger fra 2013-2014, før han gikk videre på kronologien for årene 2014 til 2016 når regulerings- og utslippssaken ble avgjort. Denne delen ble nesten ferdig, og staten vil fortsette å gjennomgå kronologien mandag 25. september kl. 9. 

Etter lunsj var professor Harsha Ratnaweera fra NMBU invitert som saksøkernes vitne. Ratnaweera uttalte seg om flokkuleringen, som er avgjørende for hvordan partiklene som skal dumpes i fjorden vil spre seg når de kommer ut i fjorden. Professoren vitnet om at man ikke kan føre den konklusjonen som er lagt til grunn for statens vedtak. Etter saksøkernes utspørring ble han utspurt av staten ved Henrik Vaaler. Harald Sørby fra Miljødirektoratet fikk stille et spørsmål om hva som skulle til for at partiklene ville samle seg slik de burde. 

Neste på listen var Dr. David Stone, president i det amerikanske selskapet MineFill Services, som vitne for staten. Stone er en amerikansk ekspert på tilbakefylling av gruver og snakket seg gjennom denne presentasjonen mens statens advokat Henrik Vaaler stilte spørsmål underveis. Til slutt stilte saksøkernes advokat Asle Bjelland noen spørsmål. 

Dag 3 – 21. september

I dag var det staten som holdt første del av sitt innledningsforedrag, med prosessfullmektig Henrik Vaaler fra Regjeringsadvokaten som første taler. Han la frem statens syn på ulempene ved fjorddeponi, som de mener er tilstrekkelig godt utredet, og at prognosene i vedtakene om partikkelspredning utenfor deponiområdet er forsvarlige. Staten mener bestemmelsene i Vannrammedirektivet er korrekt gjennomført, og det samme gjelder Mineralavfallsdirektivet.

Det rettslige bakteppet ble gjennomgått, med henvisninger til blant annet forurensningsloven § 11, mineralloven § 43, forvaltningsloven §§ 17 og 33, vannforskriften § 12 og avfallsforskriften kap. 17.

Deretter tok advokat Karen Mellingen over stafettpinnen. Hun innledet generelt om hvordan gruveprosjekter planlegges og realiseres og hva som kreves av dokumentasjon og kapital.

Engebø-forekomsten var et eget tema, med blant annet gjennomgang av tiltakshaver og forekomstens omfang, samt om prosjektet til det andre gruveselskapet – Arctic Mineral Resources. Mellingen avsluttet sin del med en innledning om avgangsmassene (sjødeponiet), inkludert sjø- vs. landdeponi og potensial for avtak av avgangsmasser.

Advokat Vaaler listet så opp saker for ESA og formidlet resultatene av eller status på disse, inkludert sakene om vanndirektivet og mineralavfallsdirektivet som fortsatt pågår.

Vaaler begynte deretter på forsvarets gjennomgang av kronologien. Perioden 2007 til 2011, da det ble søkt om reguleringsplan og tillatelse til forurensende virksomhet, ble gjennomgått. Gjennomgang av perioden 2012 til 2014, da det var nye runder med utredninger, ble påbegynt, og vil fortsette fredag 22. september.

Dag 2 – 19. september

Andre dag av fjordsøksmålet har vært en fortsettelse av innledningsforedraget til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. I dag har også Kluges tredje advokat, Asle Bjelland kommet til orde.

Dagen begynte med en gjennomgang av mineralavfallsdirektivet, og avfallshåndteringsplanen som ikke forelå da Nordic Mining fikk tillatelse til å drive mineralavfallsanlegg.

Det finnes alternativ til sjødeponi, og dette ble behørig belyst. Nordic Mining designer et driftsopplegg som gjør sjødeponi nødvendig, mens et annet gruveselskap, Arctic Mineral Resources (AMR), gjør ikke det.

Omfanget av tillatt forurensning har vært et viktig tema, da prosjektet slik det nå beskrives vil medføre en årlig produksjon av totalt cirka 48 millioner tonn over 39 år. Likevel er tillatelsen større – opptil 170 millioner tonn. Dette strider med vannforskriften og forurensingsloven som krever føre-var og skrittvis tilnærming.

Avslutningsvis gikk Amund Noss gjennom miljøkonsekvensene, og forholdet mellom uriktige forutsetninger og uforsvarlige prognoser for fjorddeponi: Partikkelspredningen vil bli større enn forutsatt. Miljøkonsekvensene vil under enhver omstendighet bli svært alvorlige. Staten har lagt til grunn en uforsvarlig antakelse om skadene på marint liv og påvirkning på sjømat.

På vegne av saksøkerne la advokaten ned påstanden om at tillatelsene som Nordic Mining har fått er ugyldige.

Rasmus Berg

Dag 1 – 18. september

Det var lang kø foran Oslo Tingrett på første rettsdag av fjordsøksmålet, og presse fra både inn- og utland til stede. I sal 127 begynte rettsmøtet klokken 09.00 med at dommer Per Kaare Nerdrum redegjorde kort for sakens innhold og aktører. Saksøkere er Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, mens motparten er Staten, ved Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Dagen var satt av til innledningsforedrag fra Naturvernforbundet og Natur & Ungdom. Det var advokat Amund Noss fra CMS Kluge som la frem formålet med fjordsøksmålet og saksøkernes tre overordnede innsigelser.

Disse handler om 1) uriktig forståelse av EØS-rettslig miljøkrav, 2) at det finnes bedre driftsformer uten sjødeponi som burde vært utredet, og 3) miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsen.

Videre ble de rettslige utgangspunktene gjennomgått (lover og direktiver) etterfulgt av begrunnelse til hvorfor vi som saksøkere finner de ugyldige.

Advokat Sigurd Høines gikk gjennom kronologien og tidslinjen i saken, som strekker seg helt fra 2007.

Vannforskriften og vanndirektivet, som er en del av EØS-regelverket, ble grundig gjennomgått, spesielt der partene er uenige om tolkningen. Dette gjelder blant annet kravet om «overriding public interest» og at «..samfunnsnytten skal være større enn tap av miljøkvalitet er en forutsetning for tillatelse etter forurensingsloven generelt».

Høines forklarte hvordan Nordic Mining fikk tillatelse til å drive mineralavfallsanlegg uten en godkjent avfallshåndteringsplan.

Rasmus Berg