Frykter staten tap i Fjordsøksmålet?
Staten motsetter seg at Førdefjord-saken skal behandles i EFTA-domstolen. Det kommer fram av tilsvaret til Naturvernforbundet og Natur og Ungdoms anke i Fjordsøksmålet.
Foto: Tor Bjarne Christensen– Det er som ventet, og vi tar det som et godt tegn at staten frykter EFTA-domstolens konklusjon, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– Denne saken handler om hvilken beskyttelse Førdefjorden og andre fjorder, elver og vann skal ha. Staten har vist at den er villig til å ofre en ren og levende fjord for noen arbeidsplasser og skatteinntekter. Hele vedtaket bygger på en gal tolkning av EUs vanndirektiv, og her bryter Norge EØS-avtalen. Derfor er det viktig at EFTA-domstolen tar stilling til dette før lagmannsretten skal behandle saken, sier Gulowsen.
Etter å ha tapt i Oslo tingrett, anket Naturvernforbundet og Natur og Ungdom Fjordsøksmålet til Borgarting lagmannsrett 12. februar. Miljøorganisasjonene mener at statens tillatelser til gruvedrift med dumping av opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er ugyldige. I anken er søksmålet avgrenset til EUs vanndirektiv og forbudet mot forurensing av en vannressurs, slik staten har tillatt i Førdefjorden. Miljøorganisasjonene ba også om at saken skal bli legges frem for EFTA-domstolen.
Tilsvaret til anken kom fredag 1. mars. Der motsetter staten seg at saken skal forelegges EFTA-domstolen. Begrunnelsen er at det finnes tilstrekkelig veiledning for å avgjøre søksmålet i eksisterende kilder og at spørsmålet ikke er tvilsomt. Det blir nå opp til lagmannsretten å avgjøre om saken kommer til behandling i EFTA-domstolen. Avgjørelsen er ventet i løpet av våren.
Overriding public interest
Ifølge vanndirektivet kan forurensning av en vannressurs kun tillates hvis det foreligger overordnede samfunnsinteresser, eller «overriding public interest». Tingrettens tolkning var at enhver lønnsom aktivitet ville utgjøre en slik godkjent interesse, noe Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er sterkt uenige i.
– Hensikten med EUs vanndirektiv er å gi fjorder, vann og elver beskyttelse mot forurensning. Hvis gruvedumping i Førdefjorden skal være tillatt, er det knapt noen grense for hvilke miljøødeleggende virksomheter man kan si ja til. Derfor kan ikke dommen fra Oslo tingrett bli stående, og vi tror at EFTA-domstolen vil støtte vårt syn, sier Gytis Blazevicius, leder i Natur og Ungdom.
Hvis saken kommer til behandling i EFTA-domstolen, vil domstolen komme med en rådgivende uttalelse om hvordan denne regelen skal forstås. Når lagmannsretten skal konkludere i saken vil denne uttalelsen måtte bli tillagt stor vekt.
Løper fra sin egen begrunnelse
I tilsvaret til anken har staten også endret på begrunnelsen for hvorfor gruvedumping i Førdefjorden skal tillates. Hovedbegrunnelsen i vedtaket var de samlede inntektene fra gruvedriften, noe tingretten la stor vekt på i sin dom. I tilsvaret nevner ikke staten dette. I stedet angir man sysselsettingsvirkningene, tilgangen på rutil globalt og sikring av tilgang på mineraler som grunner.
– Det er oppsiktsvekkende at staten endrer begrunnelsen på denne måten. Vi kan ikke tolke dette på annen måte enn at staten forsøker å løpe fra begrunnelsen i vedtaket fordi den neppe vil stå seg i EFTA-domstolen, sier Blazevicius.