Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har saksøkt staten for å tillate dumping av opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Rettssaken starter i Oslo Tingrett den 18. september 2023.

Formålet med søksmålet

Formålet med dette søksmålet er å hindre deponering av gruveavfall i Førdefjorden. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil nedlegge felles påstand om at de statlige tillatelsene til gruvevirksomhet basert på omfattende sjødeponering er ugyldige.

Dersom organisasjonene gis medhold, vil det måtte stilles andre krav til en eventuell gruvevirksomhet i dette området. Det er mulig å utvinne de verdifulle mineralene uten å sette fjordens økosystem og andre næringsinteresser i spill.

De rettslige innsigelsene mot tillatelsene kan sammenfattes i tre hovedpunkter:

• Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav
• Det finnes en bedre driftsform uten sjødeponi som skulle ha vært utredet og pålagt
• Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene.

Denne artikkelen er basert på stevningens første kapittel «Saken i et nøtteskall».

• Les hele stevningen her

Uriktige forståelser

Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav.
Forvaltningen har oversett at vanndirektivet, som Norge er forpliktet til å etterleve, oppstiller strengere krav enn det som følger av de generelle reglene i forurensingsloven.

Den økologiske tilstanden i ytre del av Førdefjorden er i dag klassifisert som god. I utslippstillatelsen er det lagt til
grunn at sjødeponering vil «medføre at vannforekomstens økologiske tilstand forringes til dårlig kvalitet».
Vanndirektivet oppstiller et generelt forbud mot slik forringelse av vannkvaliteten og angir hvilke vilkår som må være
oppfylt for at det skal kunne gjøres unntak.

Et av vilkårene i vanndirektivet er at tiltaket må være nødvendig på grunn av «overriding public interest». I den norske vannforskriften, som skal gjennomføre vanndirektivet i norsk rett, har dette vilkåret ikke kommet med. Denne feilen har forplantet seg videre til forvaltningsvedtakene. Vedtakene inneholder ingen vurdering av om kravet til «overriding public interest» er oppfylt. De momentene som har vært utslagsgivende for at tillatelsene ble gitt, er momenter som ville hatt svært liten vekt i en slik vurdering.

Tillatelsene er altså ugyldige fordi de bygger på en uriktig forståelse av de EØS-rettslige miljøkravene etter vanndirektivet. Tillatelsene ble dessuten gitt før det foreslå en godkjent avfallshåndteringsplan. Dette er i strid med mineralavfallsdirektivet og en selvstendig grunn til at tillatelsene er ugyldige.

Bedre alternativ finnes

Det finnes en bedre driftsform uten sjødeponi som skulle ha vært utredet og pålagt. Det vil bli ført bevis for at det finnes en alternativ driftsform som gjør det mulig å hente ut mineraler uten å anlegge sjødeponi. Det foreligger konkrete planer som er kvalitetssikret av Norges fremste fagmiljøer.

Den avgjørende forskjellen er at hele uttaket gjøres under bakken (underjordsdrift). Dermed unngås både dagbrudd og sjødeponi. Denne driftsformen vil også legge til rette for en bedre utnyttelse av mineralressursene.

Det følger av vannforskriften og vanndirektivet at tiltaket bare kan tillates dersom det ikke er teknisk og økonomisk mulig å utvinne mineralene uten å forringe vannforekomsten. Dette grunnleggende vilkåret er ikke oppfylt.
Det er en grunnleggende systemsvikt at Miljødepartementet og Næringsdepartementet ikke har samordnet sitt arbeid.

Miljødepartementet har gitt tillatelse til sjødeponering uten å vurdere om det, basert på bergverksfaglig kompetanse, kan stilles krav som gjør det mulig å unngå sjødeponi. Næringsdepartementet har gitt driftskonsesjon
basert på et premiss om at sjødeponering allerede er godkjent og ansett som miljømessig forsvarlig.

I utredningen om ny minerallov (NOU 2022:8) er det påpekt at det er «nødvendig med bergfaglig kompetanse for å stille mer konkrete, tilpassede krav til avfallsminimering og -håndtering». Det uttales at «god samordning og godt samarbeid mellom forurensningsmyndighetene og [de bergfaglige myndighetene] er en forutsetning for å stille konkrete vilkår til mineralvirksomhet som effektivt kan avbøte negative miljøkonsekvenser».

I denne saken har et slikt samarbeid vært fraværende. Det har aldri blitt tilstrekkelig utredet eller grundig vurdert om det bør stilles krav om ren underjordsdrift. Et slikt krav skulle vært stilt.

Mer alvorlig enn forutsatt

Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene. Tillatelsene legger til grunn at tiltaket vil få svært alvorlige konsekvenser for miljøet. Vurderingene er likevel basert på beskrivelser av miljøkonsekvensene som er for optimistiske. I tillatelsene er det lagt til grunn at «sannsynligheten for spredning av partikler vurderes som lav».

Det hevdes at «risikoen for partikkelspredning og derigjennom mulige
konsekvenser for blant annet laks og andre marine arter […] er blitt grundig utredet». Realiteten er imidlertid at departementene er på kollisjonskurs med statens viktigste fagmiljø på dette området.
Havforskningsinstituttet har uttalt at «kunnskapsgrunnlaget har klare faglige mangler» og at «spredning av finpartikulært materiale [er] en mulig trussel mot det marine økosystemet i Førdefjorden også utenfor deponi-området». Det påpekes at det er store usikkerheter i de gjennomførte simuleringene av partikkelspredning og sedimentering.

Havforskningsinstituttet har også uttalt gruveavfallets fysiske egenskaper ikke er tilstrekkelig beskrevet. Dette gjelder «spesielt med hensyn til partikkelstørrelsesfordelingen og andel nanopartikulært materiale». Ifølge Havforskningsinstituttet er det «ikke mulig å beregne partikkelspredning» uten kunnskap om disse egenskapene. Mikro- og nanopartikler utgjør en selvstendig stressfaktor for det marine miljø og kan få betydning for mattrygghet og omdømmet til norsk sjømat.

I høringsuttalelsen til søknad om driftskonsesjon uttalte Havforskningsinstituttet at den planlagte deponeringen av gruveavfall i Førdefjorden «vil føre til svært langvarig og betydelig økosystemforringelse og representerer etter vår vurdering ikke en bærekraftig bruk av fjorden».