– Turbiditetsstrømmer og ras i retning av terskelen ved Hegreneset, cirka fire kilometer fra sjødeponiet, er rimelig sannsynlig, sa van der Meeren i Oslo tingrett, da han vitnet i det såkalte Fjordsøksmålet i går ettermiddag.

Rettssaken der Naturvernforbundet og Natur og ungdom har saksøkt staten for tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn i Førdefjorden har pågått siden 18. september. Staten har hele tiden hevdet at det er lite sannsynlig at livet i fjorden utenfor deponiet vil bli skadet. Miljøorganisasjonene mener at forskningen klart tyder på det motsatte.

Van der Meeren kunne fortelle at ras i sjødeponier er observert i Ranfjorden og Bøkfjorden. I Bøkfjorden har Havforskningsinstituttet funnet spredning av finmalte partikler opptil 2,8 kilometer fra utslippet. I Ranfjorden har slike partikler spredd seg enda lenger. Der har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) påvist stor grad av forstyrrelse av bunnfaunaen hele 19 kilometer fra Rana Grubers sjødeponi. NIVA knytter disse funnene til sjødeponiet og de økte utslippene.

– Dette viser at gruvedumpingen vil skade Førdefjorden, som er en av de reneste og mest artsrike fjordene vi har. Vi håper at vi vinner denne saken, slik at vi kan stanse ødeleggelsen av enda en fjord, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet, Kjetil Grude Flekkøy

Han legger til at en seier i Fjordsøksmålet vil kunne ha stor betydning for mulighetene til å hindre forurensing av andre fjorder og sjøområder i Norge.

Ifølge havforskningen kan mineralpartikler fra gruveutslippene feste seg på torske- og hyseegg og gjøre dem tyngre, slik at de synker, noe som kan føre til at færre overlever. Også hoppekreps og andre plankton vil spise mineralpartikler. Dette er den viktigste føden til yngel og fisk. Hva følgene blir er vanskelig å si sikkert, men havforskerne er bekymret. Den negative effekten på bunndyrene kan bli omfattende, også utenfor sjødeponiet.

Havforskningsinstituttet har frarådet gruvedumping i Førdefjorden helt fra starten og mener at det ikke er en bærekraftig bruk av fjorden.

Van der Meeren kunne også fortelle retten at det kan ta svært lang tid før det naturlige økosystemet er tilbake i en fjord etter at deponeringen av gruveavfall er avsluttet.

– Et stort sjødeponi vil bokstavelig talt ta bunnen ut av fjordøkosystemet. Ny etablering av «naturlig» marint liv etter avslutning av deponeringen vil ta svært lang tid, sa van der Meeren.

Med naturlig liv mener van der Meeren et artsmangfold som vil være upåvirket av gruveavfallet.

Han viste til en studie fra 2004 fra Norwegian Journal of Geology (Postglacial mass movements and their causes in fjords and lakes in western Norway). Det tok forskerne kjerneprøver i bunnsedimentet og fant en forstyrrelse som hadde foregått for rundt 2000 år siden. Den lå en halv meter ned i bunnen. Det betyr at det har tatt litt mer enn 2000 år å etablere en halv meter med naturlig sediment.

– Ut fra denne hastigheten vil 10 centimeter med nytt sediment ta cirka 430 år, forklarte van der Meeren.