At staten tillater dumping av gruveslam i Førdefjorden, bryter en rekke norske lover og EU-direktiver. Særlig EU-reglene kan bli avgjørende når Naturvernforbundet og Natur og Ungdom møter staten i retten 18. september.

Her får du svar på hvordan organisasjonene og advokatene argumenterer mot staten. Det handler særlig om:

• krav til samfunnshensyn,
• at staten ikke har vurdert muligheten for å holde alt på land,
• at det mangler en plan for avfallshåndtering,
• at staten har gitt en «blanko» utslippstillatelse
• at konsekvensene er for dårlig utredet og kraftig undervurdert.

1. Samfunnshensyn

Mens miljøkonsekvensene er godt kjent, ligger det juridiske hovedpoenget i «vannforskriften», et EU-direktiv om beskyttelse av vann, der samfunnshensyn og -nytte er viktig.

Klima- og miljødepartementet påpekte nylig selv at direktivet har vært feil oversatt – og har også selv foreslått en strengere formulering i oversettelsen.

– Fordi miljøkonsekvensene er så alvorlige, må det være svært tunge samfunnsmessige argumenter til for en slik tillatelse, sier Amund Noss. Han er en av advokatene som skal føre saken for miljøorganisasjonene.

I en slik sak er ikke «simpel nytte-overvekt» nok, mener miljøorganisasjonene: Det er ikke nok å vise til økte skatteinntekter eller nye arbeidsplasser. Man må også ta i betraktning mer fundamentale hensyn som menneskelig sikkerhet og helse. Og fordelene her må være mye større enn ulempene.

• Advokatenes Sluttinnlegg til Oslo tingrett
• Organisasjonenes stevning til Oslo tingrett

2. Deponi på land ikke vurdert

Direktivet sier også at man skal vurdere om en annen teknisk og økonomisk forsvarlig løsning er mulig uten sjødeponi. Landdeponi blir det uansett, og et motargument er at det kanskje kan bli større uten sjødeponi.

Men man trenger ikke «kappe toppen av fjellet» og drive gruvene åpent. Den såkalte «gruveavgangen», altså overskuddsmassene eller gruveslammet, kan beholdes og lagres inne i fjellet Det brukbare frakter man jo bort. Grove masser kan også selges til for eksempel veifyllinger. Et deponi inni fjellet ville nok gjøre lønnsomheten litt dårligere, men den skulle likevel vært vurdert, skriver advokatene i sluttinnlegget.

3. Plan for avfallshåndtering mangler

Dette er en egen ordning i EU-systemet: Hvis noen vil søke om å få anlegge et sjødeponi, må man ha klar en godkjent plan for avfallshåndtering allerede når man søker. Selv om Norge har en annen teknisk struktur rundt slike tillatelser, er det et klart brudd på EUs mineralavfallsdirektiv.

Ifølge advokatene er ikke dette bare et formelt krav; man skal for eksempel sjekke om kan få til mer sirkulær økonomi. En slik plan skal altså være klar før en tillatelse blir gitt, den kan ikke gis etterpå. Det gir også berørte parter sjansen til å uttale seg.

4. Vid fullmakt

Utslippstillatelsen innebærer at Nordic Mining kan slippe ut inntil 170 millioner tonn masse, mens de bare har planlagt 48 millioner, og utslippene kan fortsette på ubestemt tid.

Dette bryter med forsiktighetsprinsippet. Man kunne selvfølgelig tillatt mindre utslipp først, før man målte konsekvensene og eventuelt utvidet tillatelsen. I stedet gir staten en svært vid tillatelse straks, noe som altså ikke var nødvendig.

5. Miljøkonsekvensene

Disse er godt kjent, men de er ikke godt nok utredet før tillatelsen ble gitt. Den hviler dermed på uriktige forutsetninger og uforsvarlige prognoser, noe som blant annet bryter med forurensningsloven og mineralloven. At staten ikke har overholdt utredningsplikten bryter forvaltningsloven, vannforskriften og naturmangfoldsloven.

– Sjansene i retten? Det overlater Amund Noss til nettopp retten å vurdere.

– Saken reiser viktige spørsmål som fortjener en grundig behandling i retten. En viktig del av saken er å avklare Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er godt mulig at saken vil gå videre i rettssystemet og at EFTA-domstolen vil bli bedt om å uttale seg om forståelsen av nettopp EU-direktivene.

• De mest relevante dokumenter i saken